HD/AD-røntging av Mira

Her er det høyre albue som røntges.

I dag har vi hatt besøk av rottweileren Mira,som skulle HD og AD røntges.
Mer om dagen til Mira under forklaringene av hva HD og AD er 😉

HD/AD-røntging er viktig å gjøre,selv om din hund ikke skal brukes i avl,eller har symptomer (halthet/stivhet). Dette da resultatet som kommer frem forteller oppdretter litt om resultatet for akkurat DEN foreldrekombinasjonen,og om det var en smart kombinasjon å gjøre,evt også om man skal la være å avle videre på et individ.
Kanskje noen som har kullsøsken av din hund vurderer å avle,og da betyr faktisk resultatet på akkurat DIN hund veldig mye.

Hva er HD?
Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.

Hva er årsaken til at en hund får HD?
Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Hvor stor betydning har HD for hunden?
HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs. hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en dårlig og usunn konstruksjon, vil ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Riktig mosjon er viktig!

En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD, er det større risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne å vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 års alderen uten at det ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Andre kan vise symptomer tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele tatt. Dersom hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens prestasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels HD i de fleste tilfeller oppnå like høy levealder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke være smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke å anbefale. Jevn mosjon er viktig. Man må imidlertid være klar over at det finnes hunder med middels grad HD som har tydelige kliniske symptomer på defekten.

 Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den får problemer med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte tilfeller kan avlivning være beste utvei. Men man skal være klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn på smerte.

 Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig at man ikke begynner å behandle hunden sin som om den skulle være invalid, kun på grunnlag av røntgenbildene.

 Hvordan skal jeg trene en hund med HD?
En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får bygget opp muskulatur, og at sener, ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn mosjon er viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden økes gradvis ettersom hunden vokser og kondisjonen bedres. Er det først konstatert HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro. Den må trenes opp gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foregå på et relativt mykt underlag som f.eks. i skogen - IKKE på asfalt. Lengden på turene økes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre stille hele uken - for så å få en lang og anstrengende tur hver søndag. Jevn mosjon - gjerne i noe ulendt terreng - er det beste. Og hunden må være i normalt hold - aldri tung og feit da dette vil øke belastningen på skjelettet betraktelig.

 Kan HD behandles?
HD kan til en viss grad behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske operasjoner.

 Smerteterapi
Gjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer på HD få et bedre liv. Når smertene er borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan få bygget opp muskulatur og fungere langt bedre. Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Akupunktur har vist seg å være effektivt for endel hunder med HD.

 Kirurgiske operasjoner
Det er prøvd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske går ut på å skifte ut hofteleddet og sette inn et kunstig hofteledd. Dette er en komplisert og kostbar operasjon som utføres på enkelte større dyreklinikker. Resultatene ser foreløpig ut til å være gode. Diskuter gjerne dette med dyrlegen din som eventuelt vil henvise deg til en dyreklinikk som utfører slike operasjoner.

 En mindre drastisk operasjon går ut på å foreta en muskeloperasjon som gjør at lårhodet blir riktigere plassert i hofteskåla. Dette vil kunne redusere smertene i leddet så mye at hunden blir haltfri, også på lang sikt. Forutsetningen er imidlertid at hofteskål og lårhode er nærmest normale mht dybde og fasong og at det er ingen eller lite forkalkninger, men lårhodet ligger langt ut i hofteskålen. Ved store forandringer i hofteleddet er det lite sannsynlig at man vil ha nytte av en slik operasjon.

 Oppsummering
HD skyldes ikke bare arvelige faktorer - oppvekstmiljøet har stor betydning for utviklingen av sykdommen.
En hund trenger ikke å få problemer dersom den har HD hvis den er godt konstruert - jevn mosjon er viktig! Ikke mosjon på asfalt og i dyp snø!
(informasjon hentet fra dyrlegenett.no skrevet av Astrid Indrebø)

Hva er AD?
AD eller dysplasi av albueleddet er en samlebetegnelse på flere ulike lidelser som gir utvikling av degenerativ leddlidelse i albuen (DJD/slitasjegikt) spesielt hos store hunderaser som Berner Sennen, Labrador retriever, Golden retriever, Newfoundlander, Rottweiler, Schäfer osv). Denne lidelsen oppstår mens hunden vokser.

Disse undergruppende er:

• Ununited anconeal process (UAP). To binbiter i albuespissen skal normalt vokse sammen. Ved UAP skjer ikke dette. I albueleddet møtes to bein, radius og ulna. Ved UAP kan radius bli lenger enn ulna slik at leddet ikke passer så godt sammen som det skal. Dette kan sees på røntgen.

• Fragmented coronoid process (FCP). Ulna; et av de to underarmsbeina som danner albueleddet i møte med humerus (overarmen), har en liten spiss i tilslutningen til leddflaten som kalles processus coronideus. En liten bit herfra kan løsne og danne FCP. Ved denne lidelsen kan man tenke seg at ulna er lenger enn radius, og dermed bærer for mye vekt. Dette kan resultere i fraktur av processus coronideus.

• Osteochondritis dissecans (OCD) av mediale humeral condyl. OCD er en utviklingsfeil i selve leddbrusken som dannes unormalt og løsner fra leddflaten. Dette skjer hovedsakelig i den delen av albueleddet som tilhører overarmsbeinet
  (info om AD er hentet fra hunden.no skrevet av Camilla Lilleholt)
  
  AD blir også gradert med fri (A,B),svak (C),middels (D),eller sterk (E) grad.
  
  
  

Før Mira ble røntget,fikk hun noe beroligende. Hunden skal bare være "sløv",ligge rolig på bordet,men alikevel ikke helt i koma. Dette er også grunnen til at Mira hadde på seg en munnkurv. Det er rett og slett ikke helt lett å "tenke klart" når man er lettere neddopet,og de kan være uheldige og reagere på løfting opp på bordet og å bli snudd rundt på,på en måte de aldri ville reagert om de var helt våkne. Så dette var bare for å være på den sikre siden 🙂 
Da alle bildene var tatt,ble Mira gitt en oppvåkningssprøyte,slik at hun kunne gå ut av klinikke helt på sine egne,litt ustødige ben.
Bildene blir sendt til NKK for avlesning,og resultatet vil bli sendt eier når de er avlest.

Vi ønsker Mira og eier lykke til,og takker for at vi fikk bruke bilde og skrive litt om dette ;)